Forsiden Om meg + Add Kontakt

Fire å følge på instagram

@HUSEYINTASKIN

Dette er en som kan sakene sine innenfor lys, skygge og kontraster. Og redigering, selvfølgelig. Eventyrlige bilder der dyr, mennesker og landskap går igjen som motiv, og som nesten kan slå pusten ut av en stakkar.



@HOMESICKBLOG

 

Tre danske jenter har gått sammen om en interiørblogg (også verdt å sjekke ut her), og dette er instagramkontoen deres knyttet til bloggen. Her finner du mye inspirasjon til minimalistisk og lys interiør, og mange nyttige tips!

 

@TOMASHAVEL

 

En tsjekkisk fyr med en stor kjærlighet for naturen, som lett smitter over til deg som ser bildene hans. Vakre landskap, høyt og lavt, til stor inspirasjon for alle som vil ut på tur. Og i tillegg har han nok en større interesse for de norske fjordene og fjellene, i og med at de fleste av bildene hans er tatt nettopp her.



@PERNILLALINN



Pernilla legger ut fantastiske selvlagde portrettegninger av diverse kjente personer og viser også fram arbeidet hun gjør med dem underveis. Samtidig er det stadig små hint fra hennes personlige liv og inspirerende bilder. 

 

Jeg vil også tipse dere om Huntgram, en ganske ny app som er knyttet opp mot Instagram og som gjør det enklere å utforske og oppdage nye kontoer. Her blir profilene kategorisert etter land og temaer, som Fashion, Nature, Portraits og Food. I tillegg finner du en nyhetsfeed med blant annet intervjuer av instabrukere. Ennå er det veldig få som har laget seg konto på Huntgram, men etter å ha brukt appen noen dager, ser jeg at det stadig kommer nye profiler i de ulike kategoriene. Absolutt verdt å sjekke ut!


... 5 kommentarer

Venter og lengter

Plutselig ligger enda en høst for døden og gjør klar for at vinteren kan ta over. Noen ganger må jeg bare stoppe opp og tenke på hvor i all verden de siste månedene har blitt av. I dag er det åtti dager til jeg flyr til varmere strøk - og blir der. I hvert fall i drøye fire måneder. Det er vilt å tenke på. Jeg har nesten begynt å stresse litt ovenfor akkurat det, for det er jo så masse som må fikses og kjøpes og planlegges og så mange som skal besøkes over det ganske land, at hvis de neste tre månedene suser unna i samme enorme fart som de tre siste, er jeg redd jeg plutselig står der da, uten kontroll over hodet. Og jeg trenger kontroll. I hvert fall til jeg setter meg ned på flyet, og så får det heller bare stå i.

 

Mest av alt gleder jeg meg noe så ekstremt. Og nå har jeg fått vite akkurat hvilken dag jeg skal dra. Ellevte februar dere! Da skal jeg endelig sette kursen mot København først og så videre til Tanzania. Det egentlige oppholdet starter ikke før tjueførste, men jeg har hoppet i det og meldt meg opp på et ekstra intensivkurs i swahili. Når man først skal lære seg et nytt språk er det jo litt gøy å kunne det ordentlig også, ikke sant?

I går var jeg i bursdag til en som endelig har blitt tjue, med tapasvors og store mengder vin. Det var en herlig kveld, men nå må jeg ta igjen litt tapt søvn før jeg skal jobbe i natt.
Fortsatt god søndag til dere!


... 8 kommentarer

Roskilde Festival '14


... 2 kommentarer

Surf's up Vol. 2

















I april/mai var vi nok en gang på plass hos Lapoint, men denne gangen i Ericeira på vestkysten av Portugal. Her møtte vi igjen kjente fjes og fikk nok en gang en skikkelig god velkomst og fire dager på å boltre oss i det O store Atlanterhavet. Og uten en eneste ironisk mine, kan jeg med hånda på hjertet si at jeg savner så forferdelig mye å ha håret fylt med sand og salt og å rikke og dra i våtdrakta flere ganger om dagen. 


... 4 kommentarer

In the hanging tree



are you, are you
coming to the tree
wear a necklace of hope
side by side with me
strange things did happen here
no stranger would it seem
if we met at midnight
in the hanging tree.

The Hunger Games Mockingjay


... 6 kommentarer

Tre byer i svart-hvitt





Henholdsvis Warszawa, Krakow og Praha.


... 4 kommentarer

Speil speil


... 2 kommentarer

Surf's up





Throwback time.

I oktober 2013 var jeg på Lapoints surfecamp i Hoddevika på Stad. Her ble jeg, sammen med resten av klassen, ønsket velkommen av herlige og engasjerte surfeentusiaster, og fikk bo i hovedhuset sammen med dem, bare et par hundre meter fra stranda. For ei som ikke er mye vant til naturen Vestlandet har å by på, ble det hele så utrolig vakkert. Med dype daler og høye fjell på alle kanter, strålende sol det ene øyeblikket og snø, sludd og hagl det neste. Vi bodde midt i en naturperle, øde og aleine, og jeg lengter tilbake.


... Ingen kommentarer

Nordentur - dag 5 (Del 2)

Da har jeg endelig satt punktum for turen vår ved å redigere den aller siste delen av den aller siste dagen. For ett år siden satt vi og planla akkurat denne uka for fullt. Vi skrev mail etter mail til ulike hoster på Couchsurfing og håpet at noen snille sjeler ville ta oss inn i varmen. Vi bestilte ferjer og tog og fly og utlovet kaker og fuktige belønninger til alle som ville stå opp klokka fem for å kjøre oss til Hamar andre desember. Vi lærte finsk og skrev pakkelister og forberedte alt vi kunne til vår aller første smakebit på backpacking. Og varme fikk vi og kjøre fikk vi og til Finland kom vi, men finsk det var det verre med. 

I denne siste delen av nordenturen, når vi høydepunktet og snakker ikke om annet enn et velfortjent limousinvors. Når kvelden kommer, stikker vi hodet ut av vinduet og skåler til Stockholms julepyntede gater med vårt største smil klistra i ansiktet. Vi kunne ikke fått en bedre avslutning på turen. Hvis du ikke har sett de fem episodene jeg allerede har lagt ut, finner du episode 1 her (jeg beklager forresten for at denne er litt lang, hehe), 2 herher, 4 her og 5 (del 1) her.


... Ingen kommentarer

Litt sånt halvgærent comeback

Det var det det var. Forrige gang. I hodet mitt hadde jeg liksom tonnevis av inspirasjon til en ny og god start. Men så kom høsten for alvor og den inspirasjonen.. ja, den forsvant vel med sollyset. Nå har jeg skjønt det at jeg ikke henger helt med på skrivefronten ennå, så istedenfor å prøve meg nok en gang, tror jeg jeg skal la det bli med alle bildene og mimre- og stemningsfilmene jeg ennå ikke har fått fram her på bloggen. Så da håper jeg dere koser dere med det mens vi kan vente sammen på bedre skrivestunder. Samtidig skal jeg selvfølgelig oppdatere dere på Zanzibar-fronten, som er så og si det eneste jeg tenker på for tida. Aah.





Her fikk dere en liten svart-hvit smakebit fra Portugal. God helg 'a, dere!


... 2 kommentarer

På kveldstur






... 5 kommentarer

Siden sist har jeg



# tjent til livets opphold. Eller i hvert fall et Zanzibar-opphold. Denne måneden skal jeg betale resten av det, hver eneste krone. Nå er det under fem måneder igjen, men det klarer jeg nesten ikke å vente. 

# tatt opp kontakten med barndomsvenninne Lene. Mye mimring og folkehøyskoleprat sto på plakaten da vi møttes igjen. 

# gledet meg noe voldsomt til jul og nyttår og de jeg skal henge med da.

# fått mer motivasjon til å trene enn på lenge, bare for å miste den fullstendig.

# hatt Julie på besøk i senga mi igjen. Hun har vært heftig savnet av både den og meg. 

# prøvd å komme meg opp av senga - og misslyktes.


... Ingen kommentarer

Norge mitt

Ble nyforelsket i landet mitt når jeg så denne. Jeg vil se det selv, alt sammen.


... 4 kommentarer

Hvitmaling gjør susen















Valgte likegodt å bruke denne månedens frihelg i maleklærne, jeg. Det var så deilig å få lyst opp rommet litt. I tillegg har jeg endelig fått gjort ferdig fotoboka fra Elverum. Jeg ble storfornøyd, og nå koser jeg meg med den på fanget støtt og stadig. På den aller siste sida står teksten til Fix You. Det er selve ikonsangen vår fra folkehøyskolen. Ingenting passet bedre akkurat der.


... 4 kommentarer

Nordentur - dag 5 (Del 1)

Å, denne gangen ble jeg nødt til å dele episoden i to deler. Hvis ikke, hadde den blitt evig lang. Plutselig fant vi ut at det sto igjen hele tre tusen kroner på Bob Ronny (vår høyt elskede reisekonto). Og det var ett døgn til vi måtte ta hjemturen fatt. Hva i all verden gjør man med tre tusen på tjuefire timer i Stockholm? Løsningen vår kunne ikke blitt bedre, og her gjør vi oss klare til å ta den svenske hovedstaden med storm.

Hvis du ikke har sett de fire episodene jeg allerede har lagt ut, finner du episode 1 her (jeg beklager forresten for at denne er litt lang, hehe), 2 herher og 4 her.


... Ingen kommentarer

Bergen Vol. 2

Plutselig møtte jeg igjen fem fine frøkner jeg ikke har sett på fire måneder. Fire måneder dere. Det er utrolig lang tid, og spesielt når vi er vandt til å bo oppå hverandre, spise sammen, henge sammen og gå på skole sammen på én gang.  Noen ganger skulle man bare bodd i Bergen. Men andre ganger er det fint at man bare er der innimellom. Det blir liksom så mye mer spesielt på den måten.


... Ingen kommentarer

2x mood booster

De to her får meg rett og slett i skikkelig godt humør for tida. Jogget til dem begge to i går (sa hun i en helt hverdagslig tone, akkurat som om jogging var noe hun fint kunne ta seg i å drive med opptil flere ganger dagen. Egentlig var det ukevis siden sist. Kanskje til og med måneder, men hvem vet egentlig), og det ga meg masse ekstra energi. Selv om den første nesten er grunn nok i seg selv til å la joggeskoa stå.

All about that bass - Meghan Trainor

I'm ready - AJR


... Ingen kommentarer

DK



















Roskilde Festival '14


... Én kommentar

Nordentur - dag 4

I det siste har det faktisk tatt litt av på den kreative fronten, og jeg har fått ferdig fotobok fra folkehøyskoleåret, en film til en konkurranse (som dere skal få se seinere, for jeg trenger absolutt deres hjelp) og den fjerde episoden av backpackerturen vår i Norden. Det er jo helt sykt å tenke på at det er ni måneder siden allerede, men tida har gått så fort. På dag fire våknet vi opp tidlig da ferja la til kai i Stockholm. Her ble vi møtt av regn, sludd, snø og fantastisk julestemning. Det var lys overalt. Små, søte unger sang svenske St. Lucia og bodene var proppfulle av smaksprøver, nisser og julegaveidéer. I tillegg møtte vi mange kjente ansikter!

Hvis du ikke har sett de tre episodene jeg allerede har lagt ut, finner du episode 1 her (jeg beklager forresten for at denne er litt lang, hehe, men ikke bli skremt fra å se de andre, for de er varer bare halvparten av tida), 2 her og 3 her.


... Ingen kommentarer

People always leave.

Etter et år på folkehøyskole lærer du deg å være over gjennomsnittet sosial. Du blir vandt med at folk kommer på besøk i tide og utide, og selv om du kanskje ikke vil innrømme det, elsker du det. Jeg er fra et lite sted. Alle veit hvem det står om i avisa, anonymisert eller ikke. Alle veit hva som skjedde den dagen med hun oppi gata. Alle veit hvem du henger med og ikke, og alle veit om du var der den gangen. Likevel ble det bare tatt til et helt nytt nivå da jeg bodde i Elverum. Og nå savner jeg det intenst. For Stokke er ingenting i forhold til fhs. Og i hvert fall ikke nå om dagen. 

Nå hører det med til sjeldenhetene å møte på et kjent ansikt på Kiwi eller på bussen. Folk er ikke her lenger. "People always leave" er noe av det jeg husker best av Peyton fra One Tree Hill sånn back in the days, og aldri har jeg kunnet identifisere meg med det. Før nå. For folk drar jo. For å studere og reise og jobbe og ha det kult. Og da må jeg også dra. Til Bergen, til Fredrikstad, til Stavanger, til Halden. Og det er blitt høstens mission. Det er den veien pengene mine går, om de ikke ender opp på sparekonto eller BSU. Fredrikstad i sommer var så herlig og deilig og fint, selv om det ikke var mange timene om gangen. Det var jo ikke hvor jeg var heller, det var hvem jeg var der med. Og Bergen for snart tre uker siden var så heidundrende flott, at om én uke og to dager, takker Widerøe-kapteinen for en fin tur og ønsker meg velkommen til Flesland og Bergen nok en gang. Money well spent, altså. 

Jeg takker bare for at jeg er så heldig, jeg, at jeg har muligheten til å besøke alle disse menneskene som plutselig begynte å bety så veldig mye for meg. Takk for at jeg kan innlosjere meg hos dere rundt om i hele landet, hvis jeg vil. Gleder meg allerede. 


... Ingen kommentarer

Back on track

Blogg ja, det har jeg visst. Ehem. Å, jeg var jo ganske flink en periode, så unnskyld til mine få faste for at dere plutselig ikke hørte mer fra meg. Men altså, det var jo det her været da. Jeg var helt slått ut av varmen, jeg. Tror faktisk ikke jeg klarte å tenke helt klart disse dagene heller. Ingenting fristet, annet enn en kald bris kanskje. Og en dukkert. Ikke misforstå meg da, for jeg klager ikke på noe annet enn at jeg ikke hadde fri og derfor ikke orket å nyte sola og varmen så mye som jeg absolutt burde ha gjort. 

Uansett. Som jeg skreiv sist, var jeg på vei ut til Hvaler for å se igjen Nina, Vemund og Jørgen en siste gang før de stakk videre til Danmark med skipet sitt. Å, det var en herlig dag. Vi spiste, bada, lekte og snakka i flere timer, og jeg fikk til og med komme ombord i seilbåten og se hvordan de hadde det, hvor de sov og ble med på middagen den dagen. Det var direkte vanskelig å si hadet da klokka ble så mye at jeg bare måtte komme meg hjem. Og jeg var så redd for at det skulle bli lenge til neste gang. Disse avstandene her, jeg blir helt lei meg av tanken. 

Så kom tre uker, hvor jeg bare jobba og jobba uten å ha noe spesielt innholdsrikt liv utenom. Spesielt de dagene jeg jobba dobbelt, besto i grunn bare av det aller mest nødvendige; mat og søvn. Heldigvis hadde jeg lørdagskveldene og søndagene til å gjøre hva enn jeg ville, og så ble det endelig en etterlengta bytur. Faktisk den aller første etter fylte tjue! SÅ kom en helg jeg gikk og tenkte på i to uker i strekk. Frihelga. Til den hadde jeg bestilt fly til Bergen og Eirin, Nina, Kristine og Kristin stod blant annet på den fantastiske planen min. Jeg gleda meg noe helt ekstremt. Og funfact: det ble min aller første flytur aleine og min aller første innenlands i Norge. Det er nesten litt rart å tenke på, men sånn er det når all familie bor innen en radius på én kilometer og familien i utgangspunktet er veldig glad i roadtrips. Jeg hadde sikkert kjørt også jeg, hadde det ikke vært for at det bare var en helg og at jeg måtte dra aleine. I Bergen hadde jeg bare vært én gang før, og det var lenge siden at jeg husker heller lite av det, bortsett fra at vi kom fram klokka tolv om natta til ikke mindre enn tjueseks grader og ferdig bestilt pizza på Peppes. 











Uansett. Helga var over all forventning. Vi bodde på et rom midt i byen, med Bryggen og Mc'ern som aller nærmeste nabo. Ikke færre enn fire ganger var vi innom sistnevnte fastfoodsjappe i løpet av helga, og så ble det selvfølgelig både frokost, lunsj, middag og nattmat ute, på blant annet Egon, 7Eleven (!), Zupperia og Starbuck's. Ikke akkurat noen billig helg, altså. Men det var så verdt det. Vi koste oss, lo og prata konstant. Endelig fikk jeg sett litt ordentlig på Bergen, også. Det var faktisk utrolig mye finere enn jeg hadde sett det for meg! Spesielt de gamle gatene litt utafor sentrum med store og små fargerike trehus i alle varianter. Man kan jo kikke seg ihjel på det der. Ja, og så fikk jeg endelig prøvd ut å bo sånn midt i en stor by. Altså, vi gikk ut av døra, og BAM mennesker. Overalt. Til og med på søndagen, selv om det skal sies at rundt åtti prosent av disse var asiatiske turister med kamera, stativ og selvutløserkontroll. 

Snart skal jeg ut på tur igjen! Mer om det i morgen. Nå er jeg back on track med blogginga, så dere hører fra meg. Her i Vestfold er det faktisk blitt ganske fint vær igjen, og jeg håper dere også har det varmt og godt. Og så får dere kose dere sålenge!


... Ingen kommentarer

Yoga, valper og Tall Ship Races

Og jeg som trodde denne helga kom til å bli kjedelig! Lørdag morgen ble jeg bedt med på yogatime av ei venninne fordi tvillingsøsteren hennes skulle være instruktør. Jeg har vært ekstremt lite borti yoga fra før, bortsett fra det bittelille vi hadde den ene gangen på folkehøyskolen. Solhilsen satt i hvert fall fortsatt, men resten var balanse, styrke, pusteteknikk og tøying i de merkeligste stillinger. Så nå er jeg fullstendig gjennombøyd og støl. Jeg merket at det var lenge siden siste styrkeøkt og at pusting ikke alltid er så lett som jeg har erfart til nå. Etter timen, dro vi på stranda for å bade, og vannet var faktisk ganske deilig. Vi endte med å stå uti en god stund og bare prate. Ragnhild er akkurat ferdig med et år i militæret, så det var veldig deilig å se henne igjen og virkelig ha tid til å snakke om alt mulig. Vi ble også bedt til moren hennes på reker og vin, og var ikke seine om å takke ja. Og gjett hvem som ventet der! Fem helt nydelige lysebrune labradoodlevalper. Jeg ble forelsket der og da, og kunne ikke annet enn å kose og leke med dem så mye som overhodet mulig. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt dem med hjem, alle sammen. 

På lørdag fikk jeg også plutselig melding om at gamleroomie og to kompiser hadde kommet til Fredrikstad med Tall Ships Races. Jeg var egentlig helt sikker på at de ikke kom til å være der før om enda en uke, men hadde heldigvis ikke store planer i går. Derfor heiv jeg meg rundt, satt meg på gode, gamle Bastøferja og møtte en annen kompis fra skolen, før vi kjørte sammen til plankebyen. Vi så på båtene, alle bodene og menneskene som hadde kommet for anledningen. Det var så mye å kikke på! Så gikk vi for å møte de andre og jeg fikk en herlig hoppeklem av Nina, og det var så deilig å endelig være med henne, Vemund og Jørgen igjen! Kanskje spesielt sistnevnte, fordi det allerede har rukket å bli to måneder siden sist. Nå blir det faktisk en tur ut til Hvaler for å møte dem der også, for det er tross alt ganske mye nærmere enn når de plutselig befinner seg i Stavanger og Tromsø igjen. Det er absolutt det verste med å ha venner overalt i Norge; det blir så evig lang tid mellom hver gang vi møtes. 



I dag (les: i natt) begynte jeg på jobb igjen, etter to uker ferie. Jeg skal ikke lyve og si at det var litt deilig, for det var det ikke, men jeg var så heldig å få junilønna mi på torsdag, og dét var fantastisk! Vi ses snart!


... Ingen kommentarer

Lillesand med lillesøss

Det ble tydeligvis ikke nok teltliv på Roskilde i år, for allerede på onsdag kjørte jeg og Mia nedover Norges kyst. Lenge har vi drømt om å dra tilbake til et vann vi campet ved da vi var mindre, som vi etterpå bare har kalt for Det blå vannet. Langedalsvannet i Lillesand er helt turkist og en helt nydelig liten innsjø. Så når jeg nå hadde fri, kjørte vi ned og tok en natt der, rett og slett for å kunne bade i yndlingsvannet vårt. Og selvfølgelig var det like klart og fint som vi husket det. De to dagene gikk med til flere dukkerter, grilling, kortspill og lesing. Total avslapning.


Helt uredigert GoPro-bilde av Det blå vannet (Langedalsvannet).




På hjemveien stoppet vi innom Kragerø, som altså må være den mest sjarmerende byen jeg veit om, med havet, båtlivet, brygga, lysegule trehus, rød takstein og skjeve bygg som ser ut til å kunne falle i vannet når som helst. Til og med vinmonopolet finner sted i et herlig sørlandshus, helt nede ved havna. Jeg tror egentlig Kragerø er en liten gjemt perle, men om du befinner deg i de trakter, vær så snill og stikk innom, om så bare for en lunsj på Onkel Oskar eller Tollboden. Du kommer ikke til å angre. 




... 2 kommentarer

Dvaletid

På grunn av Eirin og Kristin sine fly fra Torp mandag ettermiddag, ble vi pent nødt til å kjøre fra Roskilde så fort som mulig etter Stevie Wonder-konserten på søndag. Det var vi tydeligvis ikke alene om, og den eneste veien ut kunne virke som en trakt med altfor lite rør i forhold til innholdet. Det var ikke bevegelse noe sted. De stakkars parkeringsvaktene prøvde for harde livet å få køen til å gå på noenlunde systematisk vis, mens sinte bilførere kjeftet i ring rundt dem. Vi fikk så vondt av de fortvilte ansiktene deres, at vi heller gjorde det beste ut av situasjonen og satt i gang full fest i bilen. Heldigvis sto vi ganske nærme veien og slapp ut av parkeringsplassen etter en drøy time (!!). Jeg tør egentlig ikke tenke på hvor mange timer de brukte på å tømme det lille området. 

Jeg hadde sagt meg villig til å kjøre så lenge jeg orket før andre del av planen var å finne en parkeringsplass og få noen timer søvn. Egentlig elsker jeg å kjøre bil, og spesielt om natta, så jeg var ikke vanskelig å be. Men vi var ikke engang over Øresundsbroa før både én og to slitne frøkner pustet tungt med lukkede øyne bak og ved siden av meg. Da klokka nærmet seg tre, fant jeg en fin rasteplass som var en overnatting verdig og i de merkeligste stillinger sov vi godt helt til noen absolutt skulle dra i gang en motorsag rett utenfor vinduet. Etter kaffe og frokost på Shell kjørte vi de siste fem seige timene hjem og datt inn døra her i Stokke rundt to. Etter at jeg hadde kjørt vestlendingene mine til flyplassen og klemt dem halvt flate, var jeg endelig klar for den etterlengtede dvalen i en seng som helt sikkert er mykere enn anbefalt, men som jeg i mitt stille har forgudet helt siden jeg fikk den. Takk seng, for at du er du.

 

Dette innlegget skulle egentlig handle om at jeg akkurat har vært på en ørliten campingtur med lillesøster, ved en sårt savnet innsjø, men det får vente til i morgen. Jeg kom liksom ikke så langt. 


... 2 kommentarer

Kjære Roskilde

Jeg overlevde Roskilde i år også! Beklager om dere rakk å tro noe annet. Jeg har vært overdrevent dårlig på bloggfronten de siste to ukene, men er man på festival, så er man på festival. Mobilen har stort sett fått ligge i fred og den eneste digitale kontakten jeg har hatt, har vært med mine medcampere.

Men altså, Roskilde; you blew me away - igjen! Med din herlige festivalånd, slående solsteike, langstrakte sletter og tusenvis av mennesker fra hele verden med samme varme og åpenhet. Og musikken, artistene. Muligheten til å oppdage og bli oppdaget. Jeg elsker det. Og jeg elsker deg, Roskilde. Med et nytt bånd på armen, representerer du begynnelsen på et nytt år. Som igjen skal ende med festival i Danmark.

Tusen takk Kristin og Eirin for en fantastisk camp og for at dere er enda mer glad i teltshopping enn meg. Takk for alle kveldene med vin og cider og Asti og shots. Takk til moldenserne våre for at dere invaderte nabocampen og for at dere alle sammen er Joakim ganger ti. Til Mari og Per som er søtere enn søtest og til Heidi som alltid er seg selv. Og selvfølgelig tusen millioner takk til Major Lazer, som gjorde den villeste konserten jeg noen gang har vært på (har fortsatt ikke ord) og Stevie Wonder, som avslutta hele uka på en mektig måte.

Måtte denne uka for alltid bli i minnet mitt.

Å, dere, jeg har så mange flere bilder og film og jeg har lyst til å vise dere alt. Stay tuned.


... Ingen kommentarer

Et pakketilbud utenom det vanlige










Tusen takk til Hanne Klingenberg for bildene!! 

Nesten hele folkehøyskoleåret har vi hengt sammen som en trepakning med mais. Du ser ikke én av oss uten de andre to, og skulle det skje, er det faktisk lov å spørre hva som har skjedd. Mest sannsynlig er det nemlig noe meget alvorlig. Vi er et pakketilbud, Eirin, Nina og jeg. Du får tre for én, uansett. Ber du Nina på kino, blir du pent nødt til å ha oss andre med på slep. Du river tross alt ikke en maisboks ut av pakka si og bare kjøper den. Sier du noe til en av oss, skjønner nok du som jeg at to sett med ekstra ører hører med. Det mangler ikke på hilsener i årboka som inneholder "du, Eirin og Nina" og om jeg blir kalt for det ene eller andre navnet, reagerer jeg visst uansett. Vi er liksom ett. Og nå savner jeg dem. De som gjør meg hele. Please'a, kom tilbake.


... 7 kommentarer

She moves

Denne er sukkersøt herlig, og får meg til å drømme om sol, vin, havet og sene, varme sommerkvelder. 


... Ingen kommentarer

Alt er bedre med bacon



Sol, hav, familie og grillmat - hva mer trenger man på sankthansaften? Kanskje jobbfri dagen etter ikke hadde vært så dumt, men i dag satt det ikke akkurat noe stopper for sommerkosen. Med utsikt over fjorden, kunne vi både se og høre den tradisjonelle båtkortesjen på vei utover, samtidig som vi nøt sommerkoteletter og hjemmelaget potetsalat med bacon. ALT er bedre med bacon. Akkurat som med ost. Null tull. Nå teller jeg ned for fullt, og om fire dager kommer Kristin og Eirin til Stokke, om fem dager kjører vi nedover Sverige og inn i København, og om seks dager begynner warmupen til Roskilde. Herregud.

Håper alle har en herlig feiring med venner og familie!


... Ingen kommentarer

Sunday is sleep day

Hoh. Denne uka har jeg med rette satt diagnosen arbeidsnarkoman på med selv. I løpet av tre døgn, jobbet jeg over 35 av 72 timer og brukte resten av dem til mat, transport og soving. Så da Albertine snill og søt ba meg med på vors og bytur i går kveld, måtte jeg takke nei. Det hadde uansett endt med at jeg hadde sovna på vors, og det er ikke kult. I dag har jeg endelig slappet av så mye som mulig. Jeg sovna rundt elleve i går kveld og sov rett og slett til elleve i formiddag. Er det søndag, så er det søndag. Det må jeg bare nyte til det fulle. Nå i kveld har pappa, lillesøster og jeg hatt en slags felles familiebursdag og jeg er stappa på kake, is, frukt, bær og brus. 


Throwback fra fjorårets Roskilde

Jeg har heldigvis fått fikset litt mer Roskilde-nødvendigheter denne uka. Teltet er på plass! Det ligger her på gulvet ved siden av meg og bare venter. Akkurat som jeg gjør. Venter på at jobbuka skal ta slutt og at det skal bli lørdag. Å, det skal bli så bra. 


... Ingen kommentarer

What would you do

Bastille på Roskilde - can't wait.


... 2 kommentarer

Shades on

Det er visst helgene som er noe å blogge om for tida. Jeg har så utrolig lite motivasjon til å gjøre noe som helst annet. Men denne uka har jeg jo ikke bare sortert post i hytt og vær, men endelig tilbrakt litt tid på gamlejobben Synsam også. Og som lønn for helga skulle jeg få velge ut et par solbriller jeg har lyst på. Ah, den oppgaven tok jeg i hvert fall på strak arm! Og de har så mye fint der nå. I år er det masse farger og noe for absolutt alle. Jeg har i grunn vært fan av rundt lenge, men ikke helt syntes selv at jeg kler det så godt, selv om jeg allerede er eier av et par rosa runde RayBans (skal vise dere senere). Men nå har jeg virkelig fått opp øynene for dem likevel, og jeg endte faktisk opp med å ta med meg disse hjem på torsdag, med polariserte røde speilglass. Speil er rett og slett skikkelig hot i år, og det er sommerstemning til tusen å traske rundt i disse her. 

De som kjenner meg godt, veit at jeg har et lite snev av solbrilledilla, hehe. Og jeg skjønner jo at noen syns det er galskap å bruke sånne summer på noe du kan få for sytti kroner på H&M. Det mente jo jeg også før jeg satt beina mine inne på Synsam for tre år siden. Nå er jeg liksom blitt dratt med sjæl. Uansett; jeg ønsker det nye paret velkommen til samlinga. Det har allerede blitt brukt masse, og de passer faktisk til mye mer enn jeg først trodde. Elsk.



Utenom jobb, har helga gått til en aldri så liten kveld ute med søteste kollega Albertine, kjæresten hennes og venner av dem. De kjente noen som spilte på en restaurant/bar i Stokke, så turen gikk dit og kvelden endte heldigvis opp med å gå ganske rolig for seg. Kjenner at akkurat dét har hatt god påvirkning på denne søndagen. I ettermiddag var jeg i familiebursdag til tremenningen min, som ble sju. Der fikk vi deilig grillmat, kaker, gelé, frukt og herlig vær. I morgen er det tidlig opp igjen til jobb. Det er litt slitsomt, må jeg innrømme, men nå er det under to uker igjen til det bærer avsted til selveste Danmark og Roskilde! Det er så fantastisk å tenke på. Og festivalen ble faktisk utsolgt i dag. Her tror jeg vi snakker oppimot åtti tusen billetter. Fyttikatta.

Nyt sommeren til det fulle!


... 3 kommentarer

Over fjorden

Jeg oppdaga akkurat hvor dårlig jeg har vært til å ta bilder denne helga. Kameraet var med, men det slo jeg ikke på én gang. På mobilen er det usle to bilder, hvor det ene er av ferja. Og det over er altså av Sindre og meg på den samme båten. Det blåste litt. Fytti. Jeg som pleier å være overivrig på den fronten. 

Uansett. På denne tida fredag kveld følte jeg at jeg var godt på vei ned i avgrunnen. Hele uka hadde godt til å jobbe, sove altfor lenge etterpå og ende opp med å ligge i senga resten av dagen. Da helga kom, dro resten av familien på båttur, mens jeg skulle jobbe lørdag morgen og var igjen hjemme aleine. På grunn av manglende venner, var planen å dra ut sammen med dem da jeg plutselig ble invitert (/inviterte med selv) på hyttetur i Sarpsborg. Det er nok det beste som kunne skjedd, for jeg har hatt det så fint i helga. Denne gjengen har savna skikkelig. Det var tross alt dem jeg så, delte do og dusj med og sov vegg i vegg med hver eneste dag og natt på folkehøyskolen. På andre sida av fjorden gjorde vi akkurat passe lite fornuftig. Det ble grilling, sang, litt kortspill med gode saker i plastglassene og masse prating til langt på natt. Det ble avslapping til det fulle og mye etterlengta internatprat. Takk for den tredje helga på rad med mine fhs-medborgere!

Mandag ettermiddag slapp jeg til og med å ta ferja hjem aleine. Det har plutselig blitt luksus, det. I dag har dagen godt med til jobb og timer med døsing i sola, som forresten akkurat forsvant og ble erstatta av pøsende sommerregn. I morgen er det ellevte juni. Den dagen i året jeg liker aller best, tror jeg. Jeg har nemlig bursdag (!!), og i år er det ikke hvilken som helst bursdag, heller, for jeg blir tjue. Whoop. Og så tikker min første lønning på ti måneder inn på kontoen i morgen. Den kan jo ikke bli dårlig, den dagen der!

Håper dere også koser dere på yndlingsdagen min!


... Én kommentar

En natt på hattehylla

Jeg har fortsatt massevis av reiseblogging jeg ennå ikke har delt med dere. Dette er fra backpackerturen med klassen i mars. Nå befinner vi oss i Krakow og skal videre til Praha

Dagen har vært lang og inntrykkene fra dagens besøk på Auschwitz er delte. I tillegg frykter vi at ei i klassen har fått blindtarmbetennelse og ikke kan bli med videre på tur. Sammen med lærer Kristian blir det mange lange timer på sykehuset for henne, samtidig som vi andre får testet samarbeidsevnen når natta skal tilbringes på tog.

Heldigvis er vi en utrolig godt spleisa gjeng. Vi kommer oss fram til riktig perrong og riktig tog, og jammen får vi ikke gestikulert oss fram blant lite hjelpsomme og dårlig engelsktalende konduktører også. Sengeplassene vi har er ikke mange, så på ekte Paradise Hotel-vis (haha, jeg lever litt i den bobla for tida) må vi rett og slett diskutere oss fram til de få utvalgte. Men til og med dét går jo lett som en lek. Toget er som dratt ut av Harry Potter-filmene, med smale korridorer, pipende bremser og åttemannskupéer på høyre side bortover. Vi drasser med oss det vi har når vi okkuperer vår del av toget. I min kupé er vi seks fornøyde jenter og gutter, som ikke kan legge skjul på at natta kan bli spennende og intim på den lille plassen vi har. Utallige ligge- og sittestillinger skal prøves ut, før vi etter hvert kan dysse inn i en merkelig søvn. Om du hadde kikket inn i kupéen vår, hadde du nok løftet litt på øyebrynet. Mens to deler fire seter på venstre side og det samme er tilfelle på høyre, ligger ei smånervøs jente spent fast med et buksebelte på den ene hattehylla og en annen oppå all bagasjen på gulvet i midten. Og ja, hun oppå hylla, det er meg. 

Vinduet er dratt litt ned for å lette på den tettpakkede luften der inne. Alt vi hører er vinden idét vi suser bortover togskinnene. Det blir nok et par timer søvn, før vi plutselig står bom stille. Lenge. Av en eller annen grunn klarer jeg bare ikke å sove uten det suset, bråket og ristingen som ellers hadde vært. Og jeg tror nok at det er flere som hadde det sånn, for en etter en våkner de andre også. Så skjer det vi hadde fryktet hele turen. Østeuropeere er ikke akkurat kjent for sin ærlighet, og vi har vært konstant nøye med å holde pass, telefon og penger tett inntil brystet. Likevel klarer en, mest sannsynlig, tsjekkisk luring å stikke av med kort, penger og mobil til ei i klassen. Vi kan lukte forvirring og frustrasjon i toget, og det kommer fort fram at andre har også har mistet ting. Heldigvis har nok vi blitt reddet av den noe utradisjonelle soveplasseringen vår, og selv ligger jeg oppå både lommebok, pass og mobil, mens Martin har brukt all annen bagasje som madrass. 









Det blir ikke mer søvn den natta. Når vi endelig kommer fram til Praha utpå morgenkvisten, er vi trøtte og slitne, men likevel ved godt mot, og etter en halvtimes gåtur, finner vi det desidert fineste hostellet så langt. Czech Inn Hostel, jenter og gutter - merk dere det! Rett etter innsjekk blir vi vist ned i en flott kjeller, hvor varme pannekaker, brødtyper av alle slag, te, kaffe og en super service venter på oss. Vi går omtrent i taket alle sammen og forsyner oss både én, to og fem ganger. Og ikke lenge etterpå får vi gladbeskjeden om at de to sovesalene våre er ferdige, tre timer før de egentlig skulle. Fordelingen er enkel, jenter inn her og guttene der. Etter at alle har fått seg en god og varm dusj, er det fullstendig tyst. Jeg lover dere at jeg ikke har sovet så godt på veldig, veldig lenge. 


... 4 kommentarer

Hei der, juni

Den desidert deiligste måneden i året startet på best mulig måte med flere fine, bålkos, cider og sjø. Knotten beit og sola svei, før den motvillig seig ned bak røde, hvite og gule sørlandshus. Det ble saftis og kylling og pølser og sang. Og noen gode klemmer jeg kommer til å leve så altfor lenge på. 











 


... Ingen kommentarer

Sommerlig silhuett












... 4 kommentarer

Gjensynsglede



Forrige helg ble jeg spammet ned av en haldenser som lurte fælt på om ikke jeg kunne ta meg en tur over fjorden. Så da jeg hadde skrapt sammen det jeg hadde av penger, jobbet litt og sovet litt, satt jeg meg i bilen og dro på fest. Det var så utrolig herlig å se igjen, ikke bare han, men også enda en frilutskar fra folkehøyskolen. Vi mimra og koste oss, og det var rett og slett veldig fint. Jeg skal ta turen over flere ganger i sommer. Og i går ble det enda mer gjensynsglede da jeg delte et par vinflasker med den lille hortensbaben min, som for øyeblikket er på sykeperm fra den grønne uniformen i nord. Det er jeg glad for. Vi snakket om tropper og skoler og bakterier og kjekkaser. Det er bare så utrolig synd at jeg helst bør legge meg (edru) før ti om dagen på grunn av jobb. Og så gleder jeg meg helt vilt. Til i morgen. Da skal jeg se igjen hele tre fine smil, ett fra Kristiansand og to fra Stavanger, som jeg har savnet noe helt sinnssykt de tre siste ukene. Det skal klemmes og synges og latterkrampene skal stå tett. Jeg håper bare jeg får fri på mandag, sånn at jeg får enda en fantastisk dag med disse her. 

Jeg har sovet altfor mye etter jobb i dag, så jeg er virkelig spent på om jeg får sove når jeg snart skal krype i seng. Sola har stekt så hardt i dag, og det er der jeg har døst bort helt siden halv ti. Men jeg skal pakke litt til morgendagens sørlandsutflukt, og så får jeg bare prøve å finne en serie jeg har glant ihjel allerede. Det er mitt tips nummer én om du ikke får sove. Mine favoritter er vel Friends, How i met your mother, The big bang theory og Modern family. Alle sammen har jeg voldtatt med øynene mine opp igjennom, så nå fungerer de best som beroligende medisin. 

Ha en fantastisk helg alle sammen! Kanskje, kanskje, kanskje får dere en mobiloppdatering underveis, så følg med.


... Ingen kommentarer

En juninatt i Danmark

 

32 dager 2 timer 9 minutter 28 sekunder. 27. 26. 25 sekunder. Til tusenvis av festivalklare mennesker fra hele verden løper over de danske slettene i Roskilde for å sikre seg en skikkelig god spot. Om akkurat én måned kjører vi nedover, to FHS-snupper og meg selv. Gjennom Sverige og inn i nydelige Køben, for å være så tidlig som mulig til festivalkøen dagen etter. Det blir festing og dansing inn i de sene nattetimer. Det blir galskap og gjensynsglede til tusen. Og jeg som bare har vært der én gang før. Men det var kjærlighet ved første blikk på de enorme områdene, de ruvende oransje sceneteltene og de overglade, sommerbrune sjelene. Nå kommer jeg tilbake, Roskilde, bare noen uker igjen. Det skal enda en gang være oss to, og heldigvis så evig mange fler. 

 

Jeg regner med jeg ikke er den eneste som tenker dette i disse dager, hæ?

 


... 2 kommentarer

Masse savn


... Ingen kommentarer

Kontakt meg a

Jeg er ikke bare å finne her, dere. Har du spørsmål om folkehøyskole generelt, Elverum, linja jeg valgte, skolen på Zanzibar jeg skal på eller kanskje noe helt annet, så elsker jeg å få mail fra mennesker, ikke bare G-SPORT, Elkjøp og nelly.com. Jeg tar imot med vidåpne armer på idaanh@hotmail.com, og svarer garantert!

Og følg meg gjerne på

Instagram: idaanh
Pinterest: idaanh
Spotify: Ida Hidle
Blogg.no: idahidle.blogg.no
Bloglovin: Ida Hidle 

Alle brukerne er linket til. 

Håper jeg ser mer til dere!


... 4 kommentarer

På repeat

Kravle ut av senga null-fire-null-null, kjøre til jobben null-fire-trettifem, begynne kvart på, sortere, pakke, sortere, pakke, spise, øve, sortere. Hjem klokka tolv, spise, sove, spise, sove. Kvelden kommer -  får ikke sove. Slik går dagene mine denne uka. Og jeg må bare beklage at jeg ikke har hatt altfor mye å blogge om. Det høres kanskje ut som et kjedelig og usosialt liv i deres ører, men fortvil ei.  Her er fire grunner til at jeg liker det sånn:

  1. Endelig noe fast, en rytme i ting. De dagene jeg har vært hjemme siden folkehøyskolen, har jeg bare sovet og gått rundt meg selv. Ikke har jeg vært til nytte for noen og jeg har omtrent blitt sliten av å ikke bli sliten. Om det gir noen som helst logisk mening.
  2. Lønn. Jeg trenger penger. Hver gang jeg tenker på alt jeg har brukt det siste året, uten å tjene noe som helst, bare tatt og tatt, vil jeg helst synke nedi jorda. 
  3. Selve jobben. En haug med sprø, koselig og snille mennesker som alltid ler, er blide og vil hjelpe en nybegynt lørdagsvikar som meg selv. 
  4. Mitt eget selskap om ettermiddagene. Jeg elsker å henge bare med meg selv innimellom. Se på det jeg vil, spise det jeg vil, sove når jeg vil og ellers gjøre akkurat det som står i hodet på meg der og da. Og det har det blitt mye av i det siste. Det er så deilig med et lite avbrekk fra det sosiale. I hvert fall når jeg det siste året har bodd oppå hundreogtredve andre mennesker. Men missforstå meg ikke - jeg elsket det og. Lengter så mye tilbake at det er til å rive seg i håret av. 

Og ey. Jeg gjør det for Afrika. Jeg gjør det for Roskilde i sommer, for å kunne besøke alle jeg er glad i rundt om i landet vårt, for lange sommernetter og for alt det andre jeg gleder meg til i nær og ikke full så nær framtid. Jeg skal vise dere, jeg, hvorfor jeg gjør det. Stay tuned!


... Ingen kommentarer

Takk for i går, Norge







Håper alle sammen hadde en knallfin feiring! Det hadde nemlig jeg. I år ble det en skikkelig familiedag, men så var jeg også veldig heldig å få møte på tre fine jenter fra gamledager. I tillegg fant jeg ut at hun ene skal bo her til høsten, hun også. Og jeg som trodde jeg ble fullstendig forlatt av dem alle sammen. Fornøyd med den fangsten. 

Uansett; takk for fint vær og grillings og vin, kake og sjampis og store og små. Takk for minner og grønn skog og solo. Det var godt.
Vi snakkes! 


... Én kommentar

Førtifire kjappe

1. Hva heter bestevennen din? 
Jeg har venner i fleng, og aner ikke hvordan jeg skal kategorisere dem ved å putte beste foran noen. De er alle best på hver sin måte. 

2. Hvilken farge har du på undertøyet i dag? 
Grått. Sparer det fineste til helga, vet dere. 

3. Hva hører du på akkurat nå? 
Bare det evige suset fra den noe slitne pcen min. 

4. Hva er favorittallet ditt? 
3. Alltid vært og kommer alltid til å være. Det var tallet på håndballdrakta og romnummeret på folkehøyskolen, og så mye mer opp igjennom.  

5. Hva var det siste du spiste? 
Masse kake i bursdag hos farmor. 

6. Hvis du var en fargestift, hvilken farge ville du vært? 
Jeg ville vært blå. Rett og slett fordi den er fin. Alle liker blått. 

7. Hvordan er været hos deg akkurat nå? 
Opphold, rett og slett. 

8. Hvem var den siste personen du snakket med på telefonen? 
Heidi, som også har bursdag i dag. Hurra 

9. Det første du legger merke til hos det motsatte kjønn? 
Øyne, smil og kroppsholdning. 

10. Har du en ?significant other? i livet ditt?
Hm. Senga mi?

11. Hva er favoritt TV programmet ditt? 
Mine tre store; One Tree Hill, GossipGirl og Frustrerte fruer. Så urettferdig at alle sammen har hatt sine siste episoder.  

12. Har du noen søsken? 
Jadda, lillesøster Mia.

13. Hvor høy er du? 
163 

14. Hvilken hårfarge har du?
Mørk blond, men striper det lys blond.

15. Hvilken øyefarge har du?
Grønt er skjønt

16. Bruker du kontaktlinser? 
Nope. Synet mitt er mer enn brukbart som det er. 

17. Hva er din favoritthøytid? 
Jul er den aller koseligste, for det er så mye som følger med den. Og så kan man fylle den med både venner og familie på én gang. 

18. Hva er din favorittmåned?
Det må nok være juni. Jeg har bursdag, det er offisielt sommer, ferien begynner og temperaturen øker som oftest betydelig.  

19. Har du noen gang grått uten grunn? 
Ja, men da er det nok likevel egentlig fordi jeg er syk eller veldig, veldig sliten. 

20. Hva var den siste filmen du så? 
Ehm. Det var kanskje Jungelboken? 

21. Hva er din favorittdag i løpet av året?

Oi. Det tror jeg varierer heftig fra år til år.

22. Er du for sjenert til å be noen med ut på date? 
Det kommer nok helt an på hvem det er snakk om. 

23. Kan du stå på hodet (uten å bruke vegg som hjelpemiddel)? 
Nei, beklager å skuffe dere, men det får jeg bare vondt i hodet av.  

24. Klemmer eller kyss? 
Begge. Masse.  

25. Sjokolade eller vanilje?
I sin rene forstand: sjokolade
Som issmak: vanilje (med sjokolade i, hehe) 

26. Hvilken bok leser du?
Sønnen av Jo Nesbø 

27. Har du noen piercinger? 
Bare to par hull i ørene 

28. Hva er dine favorittfilmer? 
Spør en annen, jeg ha'kke peiling. 

29. Favoritt fotballag? 
Om ikke jeg svarer rett på denne, blir jeg kasta på gata. Liverpool for life.  

30. Hva gjør du akkurat nå? 
Jeg ligger i min trofaste seng og skriver og tenker at jeg vil redigere mer film. 

31. Smør, salt eller ingenting på popornet? 
Smør og salt. Aah. 

32. Hunder eller katter? 
Begge. En bikkje til å gå tur med og en katt som vandrende pynt og kjærlighet.  

33. Hva er din favorittblomst? 
Blåveis, kanskje. Når den er her, da er lysere tider på vei. 

34. Har du noen gang blitt tatt i å gjøre noe du ikke burde? 
Ja.

35. Har du en bestevenn av det motsatte kjønn? 
Her kommer det med beste inn igjen. Men ja, jeg vil si det. 

36. Har du noen gang elsket noen? 
Ja. Jeg elsker flere nå og jeg.  

37. Hvem skulle du ønske du kunne møte akkurat nå? 
Hele folkehøyskolen. 

38. Er du fortsatt venn med de du var venner med i barnehagen? 
Er nok en stund siden jeg har snakket med flere av dem, men det henter seg nok fort inn igjen, når jeg forhåpentligvis snart får gjort det. 

39. Har du noen gang skutt med en pistol? 
Faktisk ja. 

40. Liker du å reise med fly?
Bortsett fra at jeg aldri får sove, at det alltid er for varmt eller for kaldt og at det er trangt, så ja.  

41. Er du venstre eller høyrehendt?
Høyre

42. Hvor mange puter sover du med?
Helst så mange jeg kan finne. Eller ingen. Men i hvert fall ikke én.  

43. Savner du noen akkurat nå? 
Gjett om! 

44. Har du en tatovering?
Jaa, på venstre underarm. 

 

Stjelt fra et gammelt innlegg på supermarie.net


... Ingen kommentarer

Ny jobb og pannekaker

Ja, altså; hva skjer nå, egentlig? I går satt jeg her jeg sitter i dette øyeblikk, på en seng jeg har savnet og et rot uten like rundt meg - som jeg ikke har savnet. Jeg hadde ingen planer, jobb, treningsmotivasjon, ryddemotivasjon, ikke engang motivasjon til å finne en kul serie å se på. Dagen i dag er heldigvis og utrolig nok helt annerledes. Jeg har planer og jobb, og gjett hva; jeg har ryddet. Så hva skjedde, tenker du kanskje. Jo Posten skjedde. En gammel sjef ringte meg opp etter å ha lest søknaden jeg sendte ham, og BAM, så skal jeg allerede om en time opp og prøvejobbe litt. 

Men før jobb skal jeg spise pannekaker. Og etter jobb skal jeg spise is og bær, fordi verdens beste pappa har bursdag. Wee. 


... Ingen kommentarer

THE END

Nå er det slutt. Helt ferdig. De beste ni månedene i hele mitt liv er over. Og så har det ikke gått opp for meg ennå. Det er jo bare ferie, ikke sant? Om to uker, eller noe deromkring, skal jeg tilbake til Elverum og internatet mitt og Nina og Eirin og Vemund og Jørgen og Joakim og Kristin og.. jeg kunne fylt hele innlegget med navn, venner. Folk fra hele Norge og verden, som jeg har blitt kjent med og bodd oppå i mye kortere tid enn jeg helst vil. Men så skal jeg jo ikke tilbake. Jeg skal bo hjemme. Uten alle dem. Men det har som sagt ikke nådd hjernen min helt, og jeg skjønner ikke hvor alle tårene kom fra på søndag, for jeg fatta det jo ikke. Kanskje var det fordi alle andre gråt, kanskje var det bare hele stemninga. Men egentlig tror jeg det var fordi jeg ville. Bedre å få det ut der, sånn med én gang og i samme slengen få vise dem hvor fantastisk mye de betyr for meg. 






















































Foto av Stine Pedersen







Aldri kommer jeg til å glemme da jeg kjørte inn den alléen for første gang, og heller aldri da jeg rulla ut den siste, med årboka tett til brystet. Året har vært fullt av så mye mer enn alt det jeg forventet. Jeg leste mange tanker om folkehøyskole før jeg begynte, og alle sammen sa at folkehøyskoleåret var det beste de noen gang hadde hatt. Når du kommer inn med en sånn forventning og likevel blir blown away, da er det heftig. Vi har vært med på så mye sammen og fått lov til å være oss selv fullt ut. I folkehøyskolen blir du satt pris på som den du er, og dét er viktig, det. Jeg er sikker på at disse månedene kommer til å ha mer betydning for meg seinere enn jeg kan forestille meg nå. Jeg har lært meg å tenke sakkosekk* og at om jeg vil, så kan jeg få til alt. Selv om mange sikkert har forventninger til meg og det jeg skal seinere, er det til syvende og sist det jeg vil for meg selv, som betyr noe. Om ikke jeg har det bra, kommer heller ikke de rundt meg til å ha det bra sammen med meg, og det håper jeg jo de skal.

Nå er det nok lærdomsprat. Tusen takk for et helt fantastisk år! Jeg veit at vi avslutta på topp, for den siste hele dagen vi hadde sammen, er den flotteste jeg kan huske at jeg har hatt noen gang. Nå skal jeg kose meg med alle minnene, filmene, bildene og tekstene. Jeg skal spamme dere på snapchat og tenke på dere så mye at dere kommer til å merke det selv. 


Slik sto vi siste dagen, før tårefossen kom og en klemmeepidemi ble utløst


Det er jo nå det blir spennende, for hva skjer videre? Håper dere følger like mye med selv om denne tida er over. Jeg har jo masse film å redigere og mange uskrevne og upubliserte innlegg, som garantert vil ta meg tilbake igjen også. Snakkes!


* Sakkosekk er klassens hopp i det-/stress ned-motto. En gruppe har det med å psyke hverandre ned litt i blant ved å legge vekt på det som er skummelt og ekkelt i en situasjon. Om noen merker at det er i ferd med å skje, er det bare å rope ut sakkosekk, slik at man kan stoppe opp og tenke litt. For hva er egentlig det verste som kan hende? Jo, vannet du skal hoppe nedi er kanskje litt kaldt, men det går fort over. Det er faktisk ganske høyt ned når du står der i klatreveggen, men du er tross alt godt sikra og faller ikke lenger enn en halvmeter. Nei, du har ikke prøvd dette før, men i verste fall liker du det ikke, og trenger ikke å gjøre det igjen. Sakkosekk, folkens!

... 2 kommentarer

Siste hjemkomst

Tilbake på skolen nok en gang. Og som alltid før er det så utrolig deilig. Men det var liksom så annerledes denne gangen, fordi det er den siste. Ni dager, og så er alt borte. Jeg skal ikke bo i det røde toetasjes trebygget lenger. Eidsvollghettoen. Ikke med Nina. Ikke med fiskene (også av den grunn at de dessverre ikke har overlevd all reisingen vår de siste månedene). Ikke på samme tomt som hundreogtredve andre fine mennesker. Jeg skal ikke løpe til frokost tre minutter etter den egentlig har stengt eller sitte i matsalen og prate om ingenting så lenge at kjøkkentjenesten har gitt opp å jage oss ut. Jeg skal ikke se utover sagtjernet på vei over skoleområdet der jeg så mange ganger har pint meg mellom isen. Eller rusle gjennom storsalen og høre en og annen venninne øve på pianoet.

Men heldigvis tror jeg på at denne siste uka skal bli en av de aller beste. Og det startet så fint i dag med et voldsomt godt humør blant alle. I kveld skal det feires at vi er samlet igjen og det blir nok veldig, veldig gøy. Til og med lærerne er visst blitt påvirket av våren og finværet, for de syns også at vi skal få feire som vi vil og har gjort unntak fra regelen om å komme hjem beruset.

Ha en super helg alle sammen!


... 2 kommentarer

En påskedag i Vestfold

Denne posten hadde jeg egentlig tenkt til å publisere på Gardermoen på tirsdag, men siden manglende internett gjorde dette umulig, tenkte jeg dere kunne få innlegget nå.

Du veit de dagene når den norske sommeren er på sitt beste. Bikinen er på og sola steker. Havet frister og vinden er bare et deilig friskt pust i nakken. Brygga i Tønsberg er stappfullt med øltørste vestfoldinger og båtene kjører rolig i feriemodus.

I går var en sånn dag. Sånn bortsett fra at havet kanskje ikke frista så mye likevel. Men vi fikk kjenne på det, vi, og aprilbadet ble i hvert fall uten is i sikte. Og herlig besøk fra Florø hadde jeg og. Aah.

Nå har vi forflyttet oss til Gardermoen og klassen er gjenforent. Endelig. Turen går straks til Portugal og Ericeira!


... Ingen kommentarer

Siste fra mr iPhone


Denne kjekkasen ble 22 og vi koste oss ute på byen med resten av folkehøyskolefolket.


Feiret bursdag til enda en flott fyr. Eldstefetter ble 18.


Familien var på tur til Mølen, utenfor Stavern i herlig vær.


Jeg kjøpte ny sovepose pluss olajakke og slikket masse sol. Nå begynner jeg for alvor å bli klar for Portugal. Bare to dager igjen. Tenk det!


Rett fra Malta kom tre fine karer på besøk. Har savna dem.


Jeg var på besøk hos disse to søte med beste-Heidi. Fikk servert egg og bacon som nattmat. Null klaging. 


Straks får jeg besøk helt fra Florø av denne frøkna. 

 

Vi snakkes!


... 5 kommentarer

Gult er kult

Aaah. Påske. Tida for kjærlighet og velvære, familie og venner i godt lag, appelsiner til du griner og kvikklunsj til hvert måltid. Du kan bare glemme noe annet enn å innta hele den digre rugbyballen av et egg du har fått, om du så skal trilles tilbake på jobb eller skole. Påsken er tida for å avslapning og hygge, og når langhelga er over skal du helst ha lest igjennom tre ganger krimroman og sju noveller, strikket femten par sokker og vunnet minst to termokrus fra påskenøttene på NRK. Samtidig skal du selvfølgelig slite deg ut nyte de tredve kilometerne på ski i rein oppoverbakke med tjukkeste fiskebeinføre, mens lillesøster spør hvert femte sekund om det er langt igjen og faren din roper at han visste han skulle godt for klister, selv om han hele dagen har insistert på at det er rød Swix som gjelder. Og sola steker, og selvfølgelig har du glemt RayBans'a hjemme og nekter å bruke bestefars ekstra raske shades fra Essoen, om du så kommer ned fra fjellet halvblind. Og trynet ditt ser ut som en misfarga dalmatiner og du har fått utarbeidet et stykk heftig t-skjorteskille som til og med moren din ler av. Påskedag nummer én kommer og går, og når nummer to endelig er der, har dere fortsatt igjen de ti pakkene med vaffelrøre som dere ikke trodde skulle holde. Heldigvis kan dere bare plassere de sammen med fjorårets seks, som dere helt hadde glemt at sto der da dere hadde storinnkjøp onsdagen før. Tida er kommet for å vaske og rydde, og hele familien prøver å slippe unna hyttebokhilseskriving i år igjen. Det ender med at din minste fetter på fem får oppgaven og at ingen med normal leseforståelse noen gang kommer til å skjønne hva som hendte på hytta påska 2014. Heldigvis kan alle konkludere med at dette har vært en flott ferie, og dere gleder dere allerede til neste års gule dager. 



Altså, jeg sier ikke at dette har vært påska mi i år, for den har vært så usosial som det går an å bli og bestått av strikking, bok, mat og seng. Takk for meg.


... Ingen kommentarer

Kjendisbryllup

Forrige lørdag hadde var det duket for bryllup på Elverum folkehøyskole, årets største begivenhet. Jeg vil vel heller kalle det årets særeste begivenhet, for makan til merkelig gjesteliste skal du leite lenge etter. Den nervøse brudgommen var ingen andre enn Jackie Chan, og den heldige bruden som fikk æren av å smøre halve etasjekaka i ansiktet på ham, var selveste Jessica Alba. Og i kjendisbryllup skal det jo ikke mangle på kjendisgjester. Brudens bestemor, bedre kjent som den onde heksa i Snehvit, luska rundt med eplet sitt, mens Emil og Ronja Røverdatter kødda det til for alle i nærheten. Og Ariel var der, og Lille My, og James Bond og en smurf og Gru med sine minions, og hele Harry Potter-trioen, og Robin Hood, Barney Stinson, Pocahontas og Jack Sparrow. Og det var strippere og brudepiker og en overkristen prest. Selvfølgelig mange, mange fler, men jeg skulle sittet helt til i morgen om jeg skulle kommet på dem alle sammen. Hele greia var i grunn superkomisk, men vi fikk i hvert fall kjempeflott middag, alt for mye kake og is, og det hele endte med kasting av buketten og dans i storsalen. Fantastisk fin kveld!

 

Selv var jeg altså Alice in Wonderland, og skulle bare gå rundt og være søt og uskyldig, og helst finne noen dyr. Fant ingen dyr.


... 2 kommentarer

Nordentur - dag 3

Endelig funnet veien hjem til Stokke! I går kjørte jeg og Nina fra skolen med et digert lass. Så tomt som det er på rommet vårt nå, har det nok ikke vært siden vi kom i august. Nina slapp jeg altså av på Gardermoen med både spesialbagasje og overvekt. Nå sitter jeg her og er klar for en deilig og avslappende påskeferie. Jeg har allerede funnet fram bestekompisen min på late regntunge dager; Sims 2. Heldigvis har jeg også funnet ut at det er flere av venninnene mine som kommer til Vestfold enn jeg først trodde, så jeg skal helt klart prøve å være litt sosial den kommende uka også. Og neste søndag kommer Eirin en tur. Hun blir her til vi reiser rett på Gardermoen på tirsdag. Halv tre går nemlig flyet til Portugal!

Jaja, fra én tur til en annen. I det siste har jeg fått litt redigeringsdilla. Nå er tredje episode fra nordenturen vår ferdig, og den fjerde er også på vei. Sjekk ut!

God påskeferie til dere det gjelder! 

... Ingen kommentarer
Les mer i arkivet » November 2014 » Oktober 2014 » September 2014



Ida. 20. Stokke i Vestfold.

Fullført et år med backpacker/ekstremsport på Elverum fhs. Nå sparer, nyter og venter jeg på februar. Foto, film og tekst er min deal. Håper du syns det samme.


KATEGORIER


ARKIV

hits